Om meg
Jeg er et helt vanlig gjennomsnittsmenneske, med mine kamper og utfordringer i løpet av livet. Voksenlivet startet som 'hjemmeværende mor' i en alder av 18 år. Når jeg nærmet meg 30 begynte min yrkeskarriere i det som i dag kalles for Nav. Der har arbeidsoppgavene mine i hovedsak vært mennesker som måtte endre livsgrunnlaget sitt på grunn av helseutfordringer.
Min lange erfaring med denne gruppen mennesker, samt egne magiske opplevelser, like før og under min sykdomsperiode som kreftpasient, førte til at jeg endret livssyn. Et livssyn som har styrket min tro på at alle mennesker har et verdifullt bidrag til verden. I denne boken tar jeg deg igjennom stegene mot frihet, kjærlighet og glede.
Jeg måtte bli pensjonist før jeg greide å slippe meg fri fra alle skulle, burde, må -rollene, og skikkelig kjenne på friheten og gleden i hverdagen. Rett og slett nyte livet.
Min Livserfaring.
Jeg startet voksenlivet som ekspeditør i bakeri etter 2 år på Handelsskole. Som 18 -åring giftet jeg meg og fikk min førstefødte. På den tiden var det fortsatt mest vanlig for jenter å være hjemmeværende. Da de to barna mine hadde begynt på skolen, startet jeg på en 3 -årig utdanning innen Økonomi -og Administrasjon, hvor jeg ukependlet det siste skoleåret.
Min første jobb etter endt utdanning var et vikariat som personalsekretær ved det lokale sykehuset. Deretter begynte jeg i jobb som konsulent ved Arbeidskontoret (Nå NAV) hvor jeg i mer enn 30 år har jobbet med fagområdet AAP (Arbeidsavklaringspenger). I løpet av disse årene har jeg hatt svangerskapspermisjon, tatt videreutdanning, vært langtidssykemeldt og selv mottatt AAP i en periode. Jeg var 40% ufør de siste 10 årene som yrkesaktiv. Når jeg fylte 64 år, valgte jeg å ta ut førtidspensjon.
Æ bærre gjær det!
Jeg får ofte høre at andre blir inspirert av mine historier fra eget liv.
Du bare gjør det, du Tone, sier de.
Noe som er sant, og som alltid har ført noe positivt med seg, selv om der var utfordringer underveis.
Det høres enkelt ut, men terskelen kan ofte være høy og utfordrende, før jeg til slutt bestemmer meg. Her er en liste over noen slike 'stunt' i historisk rekkefølge.
Utdanning mens barna var små
Begynne i jobb, og trosse ektefellen.
Få en ❤️attpåklatt ❤️ 20 og 17 år etter de to første.
Ta ut skilsmisse.
Være enslig forsørger til tenåring når jeg var alvorlig syk (Rammet av kreft)
Diverse reiser på retreat i utlandet - uten å kjenne noen andre.
Ta ❤️-healerutdanning, selv om jeg var yrkesaktiv og slet med hjernetåke. (40% ufør)
Ta ut førtidspensjon istedenfor 100% uføretrygd, som ble anbefalt.
Skrive bok som jeg har drømt om siden jeg ble syk.
Ta coachutdanning via Leadership by 💚.
Bli foredragsholder
Nå skal jeg leie ut leiligheten og reise tilbake til mine røtter å bare oppleve og nyte.
Jeg gjør som i sangen til Wenche Myhre….
Når man blir 66 først da tar livet til
Når man blir 66, da gjør man som man vil
Når man blir 66 først da blir livet kult
Når man blir 66 kan man trå til for fullt ….